Jeg har vært bonusmamma i litt over tre år, den rollen har bydd på opp og nedturer. Jeg har lært meg selv å kjenne, og blitt kjent med sider av meg selv som ikke er like hyggelige.
En av de tingene som kan provosere meg er at det ikke er sosialt akseptert å snakke om rollen som bonusmamma å hvor vanskelig det kan være, hvor mye ungene kan irritere, eller hvor vanskelig det kan være å oppdra dem.
Men bonusmammaer skal vel ikke oppdra bonusbarn? Bare bo med dem.
Det er en umulig oppgave!
Når jeg fikk barn selv ble oppgaven å være bonusmamma faktisk vanskeligere. For da ser man hvor mye lettere det er å sette grenser for de barna som er dine.
Er det flere bonusmammaer der ute som kan føle det på samme måte som meg?
